Årsmøtet 2024

Årsberetning

2023 ble preget av kommune, - og fylkestingsvalget høsten 2023.

Vi hadde i etterkant av årsmøtet nominasjonsvalg til årets kommunevalg. Det var godt oppmøte og god stemning. Møtet var tydelig preget av en ivrig gjeng i anledning årets valg. John Lernes og Rutt Janne Lystad ble valgt til henholdsvis ordfører, - og varaordførerkandidater. Vi fikk også en liste med 25 kandidater hvor andel kvinne/menn var så godt som 50%. Vi hadde i mai måned flere møter hvor vi jobbet med valgprogram, og alle som ønsket fikk komme med innspill.

Valgkampen startet for fullt under Sommerfillan, hvorpå vi hadde stand hver helg fram til valget. Vi hadde også «postkasseaksjon» hvor vi kjørte rundt med valgmateriell i hele kommunen.

Hitra arbeiderparti gjorde et godt valg, og fikk gjennom samarbeid med Sv, Rødt og Senterpartiet ordføreren. Vi fikk inn 9 stykker i kommunestyret som er det samme som ved forrige periode, og det er vi godt fornøyd med. Ole Haugen ble valgt inn i fylkestinget.

Vi mistet en delegat til fylkesårsmøtet, hvor John Lernes deltok. (I 2024 har vi igjen 2 delegater)

Pr. 31/12-2023 var vi 55 medlemmer i Hitra arbeiderparti.

Styret gjennomførte 6 styremøter i 2023 og behandlet 10 saker. I tillegg hadde vi behandling av kommunestyresaker, og hadde opp til diskusjoner rundt kommunevalget 2023.

Styret takker for samarbeidet og ser fram til ett innholdsrikt 2024 😊

Valg av styret

Styre: Leder, Monica Mollan

Styremedlem, Terje Støland

Kvinnekontakt, Monica Mollan

Varamedlem, Rita Karlsen

Kasserer, John Lernes

Revisor, Anna Refsnes

Utsendinger fylkesårsmøte:

John Lernes - vara Tor Johan Sagøy

Monica Mollan - vara Rutt Janne Lystad

Utsending rep.skap    Jon Lernes - vara Monica Mollan

Valgkomitee:

Lars Erik Strand Visø, John Nilsen, Åse Strømsvik

Vedtatt på årsmøtet

 -Hitra Ap ønsker en fornyelse av Palestina-politikken

Etter det brutale terroranslaget fra Hamas mot Israel 7. oktober og den pågående brutaliteten mot det palestinske folket, er det behov for å utvikle en ny Palestina-politikk. Norge er et av de få vestlige landene som har krevd våpenhvile og uttrykt klar kritikk både av Hamas og Israel. Dette må nå følges opp med ny politikk:

• Anerkjennelse av Palestina nå,

• initiativ til internasjonale sanksjoner mot Israel og

• forsterket innsats for en ny fredsprosess.

En slik fredsprosess må være basert på folkeretten og begge folkenes rett til selvbestemmelse med like rettigheter, enten det er gjennom to stater eller en stat med like rettigheter for alle. Flytningenes rett til å vende tilbake må sikres.

Begrunnelse:

Våre allierte i den vestlige verden, med USA i spissen, har vært klare på fordømmelsen av Hamas og andre islamistiske gruppers terrorangrep mot Israel i oktober. Norge støtter med rette denne fordømmelsen.

Mens Norge også har uttalt krav om våpenhvile og sterk kritikk av Israels brutalitet i Gaza, er våre allierte langt mer tilbakeholdne. USA har gjentatte ganger brukt vetoretten mot krav om våpenhvile i Sikkerhetsrådet. På samme måte som vestlige land utvetydig fordømmer Russlands angrep på Ukraina, må Israels angrep på befolkninga i Gaza fordømmes like utvetydig.

I denne nye og svært kritiske situasjonen må Norge nå utvikle en ny Palestina-politikk. Stortinget har høsten 2023 vedtatt å avvente en anerkjennelse av den palestinske staten. Vi kan ikke se at det er noen gode grunner for å vente. I 2007 ga vår daværende utenriksminister uttrykk for at Norge ville anerkjenne Palestina – på et passende tidspunkt. 16 år senere er tida kommet. En norsk innsats for en ny fredsprosess må være basert på å

anerkjenne både Israel og Palestina.

Israels brutale krigføring i Gaza overgår det meste av brutaliteter. Teppebombing av sivile områder, systematiske angrep på sykehus, drap av helsepersonell og journalister og utsulting av Gazas befolkning – alt dette krever langt sterkere tiltak mot Israel. Tida har derfor kommet for at Norge stiller seg i spissen for omfattende internasjonale sanksjoner mot Israel, med krav om at okkupasjonen opphører.

Utenriksminister Espen Barth Eide har vært klar på at denne krisen må bli startpunktet for å gjenopplive fredsprosessen. Hitra Arbeiderparti støtter dette, samtidig som vi understreker at denne prosessen må få en ny innretning der både Oslo-avtalene og gjeldende folkerett må legges til grunn. Både israelere og palestinere må sikres retten til demokratisk selvbestemmelse. Målet må være at okkupasjonen av områdene som ble tatt i 1967 opphører. En ny fredsprosess må også være åpen både for en tostatsløsning og for en mulig enstatsløsning uten apartheid og diskriminering. De palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake er forankret i Menneskerettighetene, og må sikres i den nye fredsprosessen.

Vedtak 2

 Hitra Arbeiderparti vil: 

• Styrke og revitalisere den allmenne verneplikten, hvor flere innkalles.

• Innføre en pliktperiode med samfunnsplikt, som alternativ til militærtjeneste, rettet prinsipelt mot helse- og sosialsektor, oppvekstfeltet og humanitære/frivillige organisasjoner.

• Styrke sivilforsvarets evne til å ivareta sivilbefolkningens behov for beskyttelse ved å øke rekruttering fra vernepliktige i forsvaret, og vurdere en utvidelse av tjenesteplikten.

BEGRUNNELSE: Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg drastisk på kort tid. Vår motstandskraft, men også vår forsvarsvilje, gjør oss i stand til å opprettholde sikkerhet og beredskap, militært og sivilt, i samfunnet.

En styrking av dette vil bedre vår nasjonale beredskap i en krisesituasjon. Dagens allmenne verneplikt bør utvides. I dag det bare om lag 8 000 av 60.000 innbyggere i hvert årstrinn som kalles inn til slik verneplikt.

Mange fullfører ikke. Flere bør innkalles til tjeneste. Samtidig bør det innføres en obligatorisk pliktperiode som et alternativ, hvor alle som av ulike grunner ikke kalles inn til å avtjene verneplikt i forsvaret, som et alternativ vil avtjene en samfunnsplikt. Aktuelle arenaer for dette pliktåret er særlig innen helse og oppvekst, og frivillig sektor særlig innen beredskap og humanitære organisasjoner (Røde Kors, Norsk Folkehjelp, osv).

I tråd med en generell styrking av forsvaret, bør vår beredskapsetat sivilforsvarets styrkes betydelig. Den årlige utskrivingen til tjeneste i sivilforsvaret bør minst dobles, fra dagens nivå på om lag 1000 årlig.

Den obligatoriske pliktperioden innføres for å sikre økt tilflyt av arbeidskraft for å utføre nødvendige offentlige tjenestetilbud, men også for å sikre økt samfunnskompetanse, legge til rette for at ungdom tilegner seg flere ferdigheter, og for å forsterke inkludering og integrering på tvers av bosted og sosial bakgrunn i den norske befolkningen.

FORSLAG ÅRSMØTE:

Den norske samfunnsmodellen er basert på sterke fellesskap, og arbeiderbevegelsens prinsipp om at man gjør sin plikt og krever sin rett. Obligatorisk samfunnsplikt vil bidra til økt forståelse for dette prinsipp blant norsk ungdom.